Vil du Humle litt med med meg?
Vil du Humle litt med med meg?
Tidligere var det ikke mange piker på NHH. Økonomien ble
styrt av herrene, og det samme kunne sies om økonomistudiene. I mannskoret Svæveru samlet glade gutter seg som ville skåle og skråle, samtidig som Direksjonsmusikken ble hjemmet for de som heller ville kombinere skålingen med hornmusikk og bowlerhatt. Fr. Studia Femininum var aldeles alene …
Noe på gang?
Noe på gang?
Det ble likevel etter hvert flere piker, og enkelte av dem var
også sangglade! Det rådet dog en gjensidig uvilje hos guttene og
pikene: Svæveru skulle ikke utvides til å også inkludere jenter.
Sangfuglene sto uten tilbud. Noen spede forsøk fantes det likevel:
Xantippe ble startet av ildsjeler og NHH kunne i en periode skilte
med jentekor. Men lykken varte dessverre ikke ved …
Sangria blir født
Sangria blir født
I 1983 skjedde det imidlertid noe som skulle få konsekvenser for NHHs piker. Unni Dalsegg etterlyste jenter som ville synge gjennom Bulle, og responsen var enorm. Alt som kunne krype og gå av foldeskjørt og perlekjeder stilte opp, og 17. februar 1983 var Pikekoret Sangria et faktum! Det var kun én som hadde sunget i kor før, Janne Gro Rygg, og hun ble en naturlig dirigent (Dirri), leder og arrangør. Unni Sjøflot ble korets første pianist (Tangentøse). I hvite antrekk, med røde slips og matchende paraplyer, som seg hør og bør i Bergen, opptrådte de allerede 17. mai samme år. Dirri stilte i kappe og heksehatt. Sangen var stort sett unison, og tekstene selvskrevne.
Fra da til nå
Først etter ett år ble Humlekoret et faktum. Dette etter en eksperimentell fase hvor koret lette etter sitt sanne jeg og identitet. Takket være Veslemøy Solberg ble imaget som Humlekor etablert: «Honninghumla» ble korets kjenningsmelodi, «Humlemor» ble lederen i koret sin offisielle tittel, og de hvite draktene ble byttet ut med den legendariske makkoen: herreundertøy i oransje tilsatt dressjakke og marinelue fra Håkonsverns overskuddslager. Dette som en slags protest mot hele det pene NHH-miljøet. I 1997 ble også rommet Langsomheten endelig innflyttingsklart, og koret fikk endelig et eget tilholdssted etter å ha delt med Ukekoret Optimum og SOS (et forbigående korfenomen) på Korrommet siden 1984. Etter mange års diskusjoner om antrekk og makkoens fremtid, fikk Sangria i 2001 sitt nåværende antrekk: Tyll. Dette feminine, rene og humlete utseende har siden høstet mange komplimenter, og gitt oppdrag for det ganske bergenske næringsliv, Hans Majestet Kong Harald, og opptredener i beste sendetid på NRK. Gjennom sin over (snart) 40 år lange historie har Sangria befestet sin posisjon som NHHs beste, peneste og eneste pikekor, og blitt en, for oss uunnværlig del av skolens Sang- og Musikklinje ved Institutt for Utenomfaglige Aktiviteter. At man finner «Urfremføringen av nytt potpurri» på 17. mai-frokostens program er like sikkert som Bergensregn i oktober. Alt tyder på at Sangria er kommet for å bli, og at korets piker også i overskuelig fremtid vil kunne glede hverandre, skolens tilhørende, bergensere og resten av det ganske land for øvrig med sin sang og glade åsyn!
