Historie

Pikekoret Sangria ble stiftet 17. februar 1983 av en gjeng driftige jenter på Norges Handelshøyskole. Etter at et par jenter hadde prøvd seg i det noe guttedominerte koret Svæveru’ og fått avslag, vokste ideen om et jentekor på Norges Handelshøyskole frem. Tidligere hadde det vært gjort forsøk på dette med jentekoret Xantippe, men dette forsøket overlevde dessverre ikke mer en 4 år. Det var derfor klart at denne gangen måtte det gjøres skikkelig skulle det overleve. Unni Dalseng satte inn en annonse i Bulle, der alle jenter som kunne tenke seg å bli med i et jentekor ble etterlyst og oppfordret til å komme på audition. Responsen var overveldende, og 17. februar 1983 var Pikekoret Sangria et faktum. Janne Gro Rygg var leder, dirigent og arrangør og Unni Sjøflot var korets første pianist. Svæverist Ståle Skarstein sto på for det nye pikekoret og gjorde sitt for at de i begynnelsen fikk låne Jalmar Ladens Mausoleum til øving den første perioden, her samlet 25 sangglade jenter seg ukentlig og sang egenskrevede sanger. For denne innsatsen, kombinert med å “klappe høyt og smile bredt” ble Ståle på Sangrias 1-årsdag hedret med Sangrias æresorden. Ståle så på seg selv som en filleonkel som fikk se barnet sitt vokse opp, og han er på plass på hvert jubileum, senest vårt 25-årsjubileum i 2008. 

17. mai 1983 hadde vi vår første opptreden på 17.mai-frokosten på skolen. Selv om Sangria ved første øyekast kunne virke som den kvinnelige utgaven av Svæveru’, var dette imidlertid ikke realiteten. Sangria skulle differansiere seg ved å, i motsetning til Svæveru’, synge pent, flerstemt og stille opp i korformasjon. Etter denne opptredenen ballet det på seg med opptredener både i næringslivet og ved sosiale tilsetninger som for eksempel UKEN.

Et hvert kor med respekt for seg selv må ha kostymer og Sangristene bestemte seg for å kle seg i hvite bukser og bluser med røde firkantede slips og dertil matchende paraplyer, det regner jo tross alt til tider meget kraftig i Bergen. Etter en stund fant Sangristene ut at andre kostymer egnet seg bedre. Den første perioden kunne sees på som en litt eksperimentell periode før Sangria fant sitt “sanne jeg”. I 1984, med Veslemøy Solberg i spissen, etablerte Sangria seg som “humlekoret” vi kjenner i dag, med sangen Honninghumla som kjenningsmelodi. Koret ønsket å komme vekk fra det sukkersøte pikekorimaget og første skritt på denne veien var å bytte ut de søte hvite og røde kostymene. Etter mye diskutering frem og tilbake om hvordan de kunne røffe uniformen opp var Janus-makkoen et faktum. Denne ble farget orange og båret med svart dressjakke og marinens matrosluer med orange hattebånd. Mye er blitt sagt for og kanskje særlig imot makkoen, men komfortabel er den iallfall og perfekt til kortur og den slags arrangementer. Etter mange års diskutering, og flere forsøk på å avsette makkoen seiret endelig fornuften i 2001. Det ble bestemt at hattene og den orange fargen skulle beholdes, og de nåværende orange tyllskjørtene så dagens lys. Med dette tok sangristene et skritt tilbake til det litt søtere imaget igjen, men dette kun utseendemessig. Makkoen ble imidlertid ikke helt glemt, og den blir nå brukt av dagens sangrister som pysjamas på korhelg og ellers av og til ved andre festlige anledninger.

Sangria er et kor fullt av tradisjoner og innad i koret finnes det mange ulike verv. Blant flere kan Saunasjef nevnes. Dette er noe den ivrige sangristen Malin Klingvall har introdusert. Under flere fester i kjelleren tok hun initiativ til at ved midnatt skulle alle sangrister som er på huset samles på Langs, låse døren, sette på et klippe utvalgte sanger og sende rundt noe godt å drikke på. De som da befinner seg på Langs av utenforstående vil få oppleve en skikkelig bra Sauna. Dette ble et offisielt verv på Sangrias generalforsamling i 2010.

Sangristene er noen ivrige sjeler og setter ofte i gang med nye prosjekter. Vi liker å sette ned ulike komiteer som skal jobbe med noe konkret. Disse kom’ene, som vi kaller det, blir det ofte mange av. Dermed har vi på Sangrias generalforsamling i 2011 opprettet et nytt verv som skal ha det overordnede ansvaret for alle kom’ene – Kommunist.

Sangria er ofte på tur. Noe vi er glade i er å dra på korhelg. Ikke for å nødvendigvis synge så mye, for når vi er på korhelg synger vi ikke. Det er en gylden regel. Men vi svermer gjerne, både med venninnekoret Candiss og kjærestekoret Pirum og oss selv. 

En god tradisjon i ekte sangria-ånd har blitt Lateshow. Vi setter opp et show i Campus hvert år i starten av februar hvor vi fremfører potpourrier, spiller sketsjer og viser filmer. I tillegg har det blitt en tradisjon at vi lager et Sangria-band. Med litt hjelp fra Teknisk Gruppe blir sangristene forvandlet til ekte rockere.

På Lateshow i 2006 bidro Ari Behn med en liten filmsnutt. Etter dette har han mottatt julekort av sangristene, noe han tydelig setter pris på. Ved en liten glipp ble dette glemt julen 2010 og vi fikk forespørsel fra Ari hvor han lurte på om han ikke lenger var populær blant sangristene. Ari Behn skal heretter motta kort hvert år.

Sangria har utviklet seg mye siden de tidlige dager i 1983. Men det som i bunn og grunn er Sangria og alltid har vært Sangria er vennskapet mellom jenter som liker å synge og showe sammen.

KORET – det BESTE koret